Sammendrag kapittel 9

Utdanning og sosialisering

Utdanningssystemet har en viktig sosialiseringsfunksjon. Når barna begynner i barnehagen og senere på skolen, overtar utdanningssystemet en viktig del av sosialiseringen. Barn skal føres videre inn i samfunnets kultur og verdier.
 
Sosial utjevning og integrasjon skal blant annet fremmes ved at elever fra ulike sosiale lag og med ulik kulturell bakgrunn går i samme klasse. De skal være sammen og utvikle seg uavhengig av sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Idealet er at dårlig økonomi ikke skal hindre ungdom i å ta videre utdanning.
 
En viktig funksjon er naturligvis at skolen skal forberede den enkelte for yrkeslivet
Tidligere skjedde en god del av opplæringen for yrkeslivet innenfor familien, eller at en begynte som ufaglært i et yrke. Slik var det for eksempel i håndverksyrkene, en gikk i lære hos en mester. I dag er det meste av opplæringen en trenger for yrkeslivet, flyttet til utdanningssystemet, som altså har fått en svært viktig funksjon. I forlengelsen av dette kan vi også si at utdanningssystemet er viktig for å sortere og fordele arbeidskraft. De som gjør det bra i teoretiske fag, får tilbakemeldinger fra systemet som gjør at de videre studievalgene ofte går i en bestemt retning. De med praktiske egenskaper får andre signaler fra systemet.
 

Utdanningseksplosjonen

Vi snakker ofte om en utdanningseksplosjon i samfunnet. Høyere utdanning har gått fra å være noe som en liten elite tok, til å bli noe som de fleste tar. Vi skal ikke så langt tilbake i tid før vi kan se at utestenging fra videreutdanning var vanlig. Utdanning ut over folkeskole var et spørsmål om økonomi. I 1930 var for eksempel bare omkring en prosent av barna til fiskere og arbeidere i utdanning over folkeskolenivå, mens barna til næringsdrivende og embetsmenn lå på ca. 50 prosent. Det sosiale fenomenet at stadig flere tar høyere utdanning, påvirker samfunnet på områder som familieliv og ikke minst på arbeidsmarkedet.

Sosialisering – innholdet i skolen

For skolegangen i de tretten første årene er sosialiseringen en viktig del av opplæringen. Alle som vokser opp i Norge skal etter myndighetens mening ha et felles og samlende kunnskapsfundament. Dette kommer særlig fram i for eksempel den generelle læreplanen, men også i læreplanene for de ulike fagene. Skolen er en viktig formidler av samfunnets felles kultur. Det gjelder språk, kunnskaper, verdier, holdninger og normer. Innholdet i skolen er preget av dette. Det får betydning for hva det blir lagt vekt på.

Utdanningen har også endret betydning. Fra utdanning i å bruke et verktøy er vi kommet i en situasjon der verktøyet vi benytter, stadig endrer seg. I dag bruker vi teknologi for å utføre mange arbeidsoppgaver, og denne teknologien forandrer seg så raskt og omfattende at den kunnskapen vi har fått gjennom utdanning, hele tiden må justeres og tilpasses teknologiske endringer. Høyere utdanning har endret status fra å være et privilegium for noen få til etter hvert å bli en nødvendighet for de fleste.
 

Hvem tar høyere utdanning?

Utdanning er et viktig gode i samfunnet i dag, men det er også nøkkelen til mange nye goder. Vi kan si at utdanningssystemet også fungerer som en sorteringsmekanisme. Det som blant annet blir fordelt, er deltakelse på arbeidsmarkedet, status og posisjoner. Utdanning blir sett på som et gode som bør fordeles mest mulig rettferdig, uavhengig av kjønn og geografisk og sosial bakgrunn. Utdanning er ment som et politisk virkemiddel som skal sørge for sosial utjevning i befolkningen. Et viktig politisk mål er lik rett til utdanning. Tidligere var høyskole- og universitetsutdanning forbeholdt en liten elite, men i dag er det noe store deler av årskullene setter i gang med. En snakker ofte om masseutdanning for å beskrive denne situasjonen.

Utdanning og sosial ulikhet

Utover i 1960-årene ble utdanningssystemet utbygd, og det ble i større grad en kanal for sosial mobilitet. De sosiale forskjellene når det gjelder utdanning, er da også blitt mindre, men de er der fremdeles og er nokså tydelige. Det har vært en økning i utdanningsnivået for alle sosiale lag, og det har vært en nokså stor økning for den gruppen som vi kan si har tradisjonell arbeiderklassebakgrunn. Men foreldrenes utdanningsnivå har tradisjonelt hatt stor betydning for hvem som rekrutteres til høyere utdanning. Og sannsynligheten for at barn skal begynne på høyere utdanning, øker når foreldrene selv har høy utdanning.

Forklaringer på sosiale utdanningsforskjeller

Den franske sosiologen Raymond Boudon beskriver tre ulike forklaringer på det vi kaller sosiale utdanningsforskjeller, det vil si ulikheter i utdanningssystemet som har med sosiale forhold å gjøre, og da er det særlig familiebakgrunnen vi tenker på.

 Verditeorien fokuserer på sosialiseringen av normer og verdier. Det sentrale i teorien er at «alle gjør ikke så godt de kan». Mennesker fra lavere sosiale lag er ofte mindre interessert i utdanning og tillegger dermed utdanning liten verdi. Mennesker fra høyere sosiale lag ser på utdanning som en langsiktig investering, noe som fører til gode resultater, høye ambisjoner og større rekruttering til videre utdanning.

Kulturteorien legger vekt på at sosiale forskjeller er årsak til sosiale rekrutteringsforskjeller. Sosialiseringen av barn i ulike sosiale lag er forskjellig og gir barna en ulik mengde intellektuell utrustning. Skolen formidler en dominerende kultur, der ungdom fra høyere sosiale lag er mer fortrolig med denne kulturen enn ungdom fra lavere sosiale lag, som finner denne kulturen fremmed.

Sosial posisjon-teorien fokuserer på at ungdom vurderer den sosiale og økonomiske nytten ved hvert utdanningsvalg. Det gjelder å beholde eller høyne sin sosiale posisjon. For ungdom fra høyere sosiale lag vil en videre utdanning være nødvendig, mens det for ungdom fra lavere sosiale lag ikke er like nødvendig. Ungdom fra høyere sosiale lag vil dermed tilfredsstille forventningene til foreldrene ved å ta videre utdanning, mens ungdom fra lavere sosiale lag ikke trenger det. Ungdom fra høyere sosiale lag vil oppleve at vennene sannsynligvis velger å ta videre utdanning, mens ungdom fra lavere sosiale lag i mange tilfeller vil skille seg ut fra vennene sine ved å ta videre utdanning. Når det gjelder økonomiske kostnader, er også de størst for ungdom fra lavere sosiale lag.

Hvem avgjør, familie eller venner?

Ungdom er i dag tett knyttet til utdanningssystemet, og utdanning spiller en viktigere rolle i fordelingen av framtidige posisjoner. Skolen tar ikke oppgaver fra foreldrene, men legger økt press på dem. Foreldrenes rolle i oppdragelse og sosialisering er derfor ikke svekket, men heller forsterket. Med økende krav til kompetanseutvikling gjennom hele sosialiseringsprosessen blir det større press på alle sosialiseringsagenter, også familien og foreldrene.

 Vi har lagt vekt på at sekundærsosialiseringen ofte får stor betydning for hva unge mennesker gjør. Det er likevel ikke slik at de unge frigjør seg totalt fra foreldrene og fra den sosiale bakgrunnen de har, men at de i større grad stiller spørsmål ved de tradisjonelle valgene og handlingene de er sosialisert til.
 
Det er på ingen måte slik at «vennegjengen» har utkonkurrert foreldre som den viktigste påvirkningskilden i utdanningsspørsmål, og at de unge ikke er påvirket av foreldrene sine når de legger planer og tar beslutninger i utdanningssystemet. Flere studier har vist at foreldre på flere måter fortsatt har stor betydning for utdanningsplanene og utdanningsvalgene til de unge. Foreldrene er noen av de viktigste påvirkningskildene for ungdom i tenårene når det gjelder råd eller hjelp ved utdanningsvalg, fordi ungdom ofte diskuterer utdanningsspørsmål med foreldrene. Jentene er likevel ivrigere når det gjelder slike diskusjoner, og snakker gjerne med begge foreldrene, mens gutter helst diskuterer med faren.
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 22.01.2008

© Cappelen Damm AS